Uskifte

Arvelovens regler om uskifte er svært praktiske og sikrer gjenlevende muligheten til å fortsette sitt liv uten altfor store økonomiske og sosiale utfordringer. Med ordet uskifte menes at arven ikke skiftes eller fordeles til arvingene, men isteden går inn i gjenlevende ektefelles formuesmasse. En direkte konsekvens av dette er at livsarvingers arv blir utsatt frem til gjenlevende fordeler arven eller selv dør.

Arvelovens regler om uskifte gir altså ektefellen rettigheter fremfor avdødes øvrige livsarvinger. Gjenlevende overtar alt det den avdøde eide på dødstidspunktet og får etter loven vide fullmakter til å disponere over formuen som sin egen.

Fra disse hovedreglene er det oppstilt viktige unntak, der det mest praktiske er tilfellene der avdøde hadde særkullsbarn. I disse tilfellene kreves det samtykke fra særkullsbarna for at gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo. Også dette er en kilde til konflikt og uklarhet, konsekvensene ved feil kan bli belastende for de involverte og vi ser i dag mange sammensatte familier som aktualiserer problemstillingen. Det kan være aktuelt å forebygge konflikt ved å inngå avtaler med særkullsbarna som sikrer at alle parters hensyn blir ivaretatt. Les gjerne mer om arveplanlegging eller ta kontakt med Advokatfirmaet Berg for bistand.

Opprettelse av uskifte

Så lenge ikke annet er bestemt ved testament som ektefellen kjenner til, kan gjenlevende selv ta beslutningen om å overta avdødes bo. De relevante skjemaer for uskifte finner du her. Gjenlevende skal også motta de nødvendige skjemaer fra tingretten når den får melding om dødsfallet. Våre advokater har lang erfaring med arveplanlegging og kan bistå med råd og veiledning i denne prosessen.

Når gjenlevende sitter i uskiftet bo – hva er lov?

Å sitte i uskifte innebærer stor frihet til å forvalte avdødes formue, men denne friheten er også underlagt visse begrensninger. Å gi bort fast eiendom som tilhører uskifteboet er underlagt en slik begrensning og er ikke lov. Andre gaver som står i misforhold til boets størrelse er også forbudt etter loven. Slike overdragelser kan likevel være lovlige, dersom det foreligger en tydelig avtale mellom den som sitter i uskifte og de øvrige arvingene. Dette er vanskelige vurderinger der grensene kan være uklare.

Skifte av uskifteboet i live

Gjenlevende kan fritt velge om vedkommende ønsker å sitte i uskifte. Under tiden der gjenlevende sitter i uskiftet bo, står vedkommende også fritt til å skifte boet når han eller hun ønsker det. Når boet da skiftes, vil arvingene få sin del og den gjenlevende ektefelle tar sin ektefellearv etter avdøde.

Sammensatt skifte.

Dersom lengstlevende ektefelle velger å skifte boet står man overfor noe man kaller et sammensatt skifte. Ved et slikt skifte vil det først bli foretatt en deling av ektefellenes formuer etter ekteskapsloven. Deretter fordeles arven etter arvelovens regler, der lengstlevende ektefelle har krav på ektefellearv. Her er flere regler og lover i spill. Det er lett å bli usikker på hva som er den beste løsningen i den konkrete saken. Hos Advokatfirmaet Berg har vi erfaring med disse vurderingene og kan gi deg den beste rådgivningen ved spørsmål om et sammensatt skifte.

Skifte av uskifteboet ved død

Når den som sitter i uskiftet bo dør, er det den samlede formuen som skiftes. Livsarvingene vil da ta sin arv og særkullsbarna mottar arv i henhold til avtalen om uskifte.