Erstatning etter AML § 15-12 (2) skal utmåles slik at den ansatte blir stilt som om den usaklige oppsigelsen ikke fant sted. Det betyr at alt tap som kan sannsynliggjøres skal tas med. Loven legger opp til et bredt rimelighetsskjønn som gir et stort spillerom for domstolen:

(2) Arbeidstaker kan kreve erstatning dersom oppsigelsen er i strid med §§ 15-6 til 15-11. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig.

Dersom den oppsagte kan sannsynliggjøre at han vil ha et lønnstap i fremtiden, skal domstolen legge det til grunn og utmåle erstatning. Det kan i prinsippet utmåles erstatning for mange år fremover. Særlig for eldre arbeidstakere eller arbeidstakere uten noen særskilt utdanning kan en oppsigelse slå veldig hardt ut. Det sier seg selv at da kan erstatningsbeløpene kan bli høye.

Dette betyr at den oppsagte må sammenlignes med det man er, altså med den kompetansen man har. Det er det lønnsnivå som blir målestokken. Dette kom klart frem i Borgarting lagmannsretts dom i LB-2016-173293 – Helikopterpilot:

Den oppsagte hadde en høy lønn i et lite arbeidsmarked, og det ble foretatt en sammenligning med det lønnsnivået han hadde. Det var ikke sannsynlig at han ville få tilsvarende ansettelse og det ble heller ikke gjort fradrag for eventuelle andre inntektsmuligheter. Helikopterpiloten fikk dermed en samlet erstatning på over 7 000 000,- der 3.5 år i fremtidig inntektstap var inkludert.

Fradrag i erstatningen?

Utgangspunktet i lovens forarbeider er at det ikke skal gjøres fradrag for andre inntekter, med mindre den ansatte har vært forholdsvis lenge ute av stillingen.

Hvis den ansatte selv er å bebreide for situasjonen som er oppstått, men oppsigelsen likevel bedømmes som usaklig, kan rimelighetskjønnet slå ut slik at det er naturlig å gjøre noe fradrag.

Dette var situasjonen i den såkalte porno-nedlastingsdommen i RT 2005 side 518. Saken var at noen ansatte hadde brukt arbeidsgivers data og nett til nedlasting av pornografisk materiale. Arbeidsgiver mente det var berettiget å si dem opp fordi slik nedlasting utgjorde en sikkerhetsrisiko. Det fantes ikke faglig hold i den oppfatningen.

For Høyesterett ble et klart at de ansatte hadde lastet ned i større grad enn det arbeidsgiver visste om. De ansatte hadde derfor opptrådt kritikkverdig, og Høyesterett kom frem til at det var rimelig at det ble gjort fradrag for inntekter de hadde hatt etter oppsigelsen og frem til dommen ble avsagt. De hadde kommet i et rimelig fast arbeidsforhold det meste av tiden.

Ytelser fra NAV

Det er sikkert rett at ytelser mottatt fra NAV, som dagpenger og arbeidsavklaringspenger ikke skal gå til fradrag siden systemet er at disse instansene har rett til å kreve tilbake fra brukeren i fall han får en erstatning for usaklig oppsigelse.

Mottatte sykepenger står i en annen stilling, da disse er opptjente rettigheter som vil komme til fradrag.

Dersom den oppsagte hadde en høy lønn så vil ikke sykepengene dekke mer enn 6G og det overskytende vil da være relevant tap som erstatning skal dekke