Når særkullsbarn avtaler uskifte med gjenlevende - hva skjer videre?

Innledning

Avtalt uskifte er en ordning hvor lengstlevende ektefelle eller samboer får utsette oppgjøret av arven etter førstavdøde, ofte etter samtykke fra særkullsbarn. Dette innebærer at særkullsbarnene aksepterer å vente med å få utbetalt pliktdelsarven sin, helt eller delvis, til lengstlevende faller fra eller uskifteboet oppløses. Ordningen kan være praktisk, men reiser også flere spørsmål og utfordringer. Advokatene i Advokatfirmaet Berg i Lillehammer ser ofte problemstillingen og har inngående kunnskap om ulike løsninger som kan hjelpe deg og familien til å ta de rette grepene.

Fordeler

• Trygghet for lengstlevende: Lengstlevende får beholde felles bolig og eiendeler, og kan fortsette livet uten å måtte selge bolig eller andre verdier for å utbetale arv til særkullsbarn.
• Fleksibilitet: Partene kan avtale hvilke eiendeler som skal omfattes av uskifte, for eksempel kun bolig.
• Skreddersydde løsninger: Gjennom testament og avtale kan man tilpasse ordningen til familiens behov, og særkullsbarn kan få sikkerhet for at deres interesser blir ivaretatt på sikt.

Ulemper

• Utsatt arv: Særkullsbarn må vente på arven, noe som kan oppleves som urettferdig eller skape usikkerhet.
• Verdiforringelse: Bolig eller andre eiendeler kan synke i verdi eller forringes i uskifteperioden, og særkullsbarn risikerer å få mindre enn forventet.
• Konfliktpotensial: Uenighet om vedlikehold, bruk eller salg av eiendeler kan oppstå mellom lengstlevende og særkullsbarn.

Viktige forhold å være oppmerksom på

• Vedlikehold av bolig: Det bør avklares hvem som har ansvar for vedlikehold og eventuelle investeringer i boligen i uskifteperioden. Manglende vedlikehold kan redusere verdien av arven.
• Gjengifte eller samboerskap: Etter arveloven må uskifteboet som hovedregel skiftes dersom lengstlevende gifter seg på nytt. For samboerskap kan det avtales egne regler, men dette bør avklares i avtalen.
• Begrensninger i uskifteretten: Det kan være hensiktsmessig å avtale begrensninger, for eksempel at uskifte kun gjelder bolig, eller at særkullsbarn får utbetalt deler av arven tidligere.
• Salg eller pantsettelse: Det bør reguleres om lengstlevende kan selge eller pantsette uskifteboets eiendeler uten samtykke fra særkullsbarn.

Avtalefrihet og lovens rammer

• Ektefeller: Uskifteordningen er regulert i arveloven, men særkullsbarn kan samtykke til uskifte gjennom testament eller særskilt avtale. Det er mulig å avtale avvik fra lovens standardregler, men det bør gjøres skriftlig og tydelig.
• Samboere: For samboere er det full avtalefrihet, og det er særlig viktig å ha klare avtaler om hvilke eiendeler som omfattes og hvordan oppgjøret skal skje.

Oppsummering

Avtalt uskifte kan gi trygghet og fleksibilitet, men krever grundige og tydelige avtaler for å unngå konflikter og sikre at både lengstlevende og særkullsbarn får sine interesser ivaretatt. Det anbefales å søke juridisk bistand ved utforming av slike avtaler.

Les mer om innkjøp i samboers eller ektefelles bolig her.