Statsbudsjettet 2025: Skrotes monsterskatten?

Her er vår oppsummering av statsbudsjettet for 2025 når det gjelder skatt og merverdiavgift.

Inntektsskatt for personer

Skattesats - personskatt

Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, forblir skattenivået uendret i trinn 3 til 5, mens det reduseres i trinn 1 og 2.

Personfradraget øker kraftig, samtidig som maksimalt minstefradrag i lønn og pensjon reduseres tilsvarende. Dette gagner personer med lave inntekter.

Frikortgrensen foreslås økt fra kr 70 000 til kr 100 000.

Personer med lave og middels inntekter får i gjennomsnitt redusert skatt, mens personer med høye inntekter får økt skatt, da innslagspunktene i de høyere trinnene ikke øker like mye som lønnsøkningen.

Opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts og vekstselskaper - utvidelse av særordningen

Gjeldende særregler for skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen omfatter selskaper med inntil 50 årsverk, samlede driftsinntekter og balansesum på inntil kr 80 mill., og som ikke er eldre enn ti år i tildelingsåret.

Regjeringen foreslår at ordningen utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre og en balansesum på kr 200 mill. eller lavere. Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Øvrige vilkår, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var 80 mill. kroner eller mindre, beholdes som i gjeldende regler.

Endringene kan gjennomføres av Finansdepartementet i forskrift, men må notifiseres til og
godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de kan tre i kraft. Endringene notifiseres i høst, men det er ikke mulig nå å si om de vil bli godkjent før nyttår. Forskriftsendringen vil bli gjennomført slik at utvidelsen får virkning for
opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, hvis den gis etter den datoen.

Beløpsgrenser inntektsskatt

Utvalgte beløpsgrenser i skattesystemet som har stått stille i mange år, økes.

• Beløpsgrensen for skattefrie ansatterabatter økes til 10 000 kroner.
• Den generelle beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt økes til 2 000 kroner.
• Beløpsgrensen for skattefritt salg av bær og hageprodukter mv. økes til 10 000 kroner.
• Grensen for skattefri utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes til 15 000 kroner.

I tillegg foreslås lettelser i reisefradraget og lemping av toårsregelen for pendlere som bor på brakke. Regjeringen foreslår også en gunstigere og enklere beskatning av salg av overskuddsstrøm i privat bolig, ved å innføre en skattefri beløpsgrense på 15 000 kroner for slike inntekter.

Utflyttingsskatt for privatpersoner

Innfører utflyttingsskatt på aksjesparekonto og kapitalforsikring

Latente og ubeskattede gevinster på aksjesparekonto og kapitalforsikring skal medtas i beregningen av utflyttingsskatt, beregnet til verdien dagen før utflytting. Endringene skal gis virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere.

Bunnfradraget øker til kr 3 mill.

Regjeringen foreslår å innføre et bunnfradrag på kr 3 mill. i stedet for gjeldende beløpsgrense på kr 500 000 for latente gevinster på aksjer, beregnet ved dagen før utflytting.

Ny, årlig beløpsgrense på kr 100 000 ved overføringer

Forslaget innebærer at det skal fastsettes utflyttingsskatt når netto gevinst/tap på aksjer mv. som overføres til mottaker bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge, overstiger kr 100 000 i et inntektsår.

Overføring ved arv utløser utflyttingsskatt

Regjeringen klargjør at reglene om utflyttingsskatt også gjelder overføring ved arv etter dødsfall. Endringen har virkning for utlodninger som skjer 1. januar 2025 eller senere.

12-årsfrist for betaling av utflyttingsskatten

Det innføres en frist for betaling av kravet på 12 år etter utflytting. Endringene gis virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere.

Som vilkår for utsettelse må det stilles sikkerhet, dersom utflytting eller overføring skjer utenfor EØS, eller dersom det foreligger reell risiko for at kravet ikke vil bli betalt i fremtiden.

Utsettelsen bortfaller ved realisasjon av aksjen, samt ved uttak fra aksjesparekonto, utdelinger på aksjen og ved gaveoverføring fra utflyttet skattyter til person eller selskap som ikke er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge.

Særlig om forfall som følge av død

Utflyttingsskatten skal bortfalle, dersom den utflyttingsbeskattede eiendelen overføres til arvinger bosatt i Norge på tidspunkt for utlodning. Dette forutsetter at arvingene overtar aksjene med full kontinuitet, herunder med samme inngangsverdi som arvelater. Arving bosatt i utlandet kan tre inn i utflytterens rett til utsatt betaling.

Tilbakeflytting

Retten til bortfall av fastsatt utflyttingsskatt og eventuelt påløpte renter, begrenses til tilbakeflytting innen 12 år etter utgangen av det året uflytting skjer. Bortfall kan skje i den utstrekning aksjene fremdeles er i behold.

Endringene gis virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere.

Næringsbeskatning

Ekstra arbeidsgiveravgift avvikles

Den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025.

Mulig skrinlegging av monsterskatten

Finansdepartementet sendte våren 2022 på høring et forslag til særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. I Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024 varslet regjeringen at den tok sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025. Regjeringen har vurdert justeringer i forslaget, men har kommet til at det ikke skal fremmes et forslag til særregler nå. Departementet minner om at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten.

Basert på dette kan det se ut til at forslaget om innføring av en såkalt "monsterskatt" forblir uten realitet, eller ihvertfall utsettes på ubestemt tid.

Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen

Regjeringen foreslår at skattefordelingsregelen i regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern (pilar 2) blir innført i norsk rett. Ved lov 12. januar 2024 nr. 1 om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven) ble hoveddelen av regelverket om global minimumsbeskatning av store konsern innført i norsk rett. Reglene skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 pst., uavhengig av hvor de driver sin aktivitet. Er den effektive skattesatsen lavere enn 15 pst., fastsettes suppleringsskatt for å øke den effektive skattesatsen til 15 pst.
I suppleringsskatteloven er den såkalte skatteinkluderingsregelen regulert. Skatteinkluderingsregelen er hovedregelen i regelverket. Den går ut på at underbeskattet inntekt i en konsernenhet skattlegges hos det øverste morselskapet i konsernet, eventuelt hos mellomliggende morselskap.

Skattefordelingsregelen er den sekundære beskatningshjemmelen i regelverket. Skattefordelingsregelen fungerer som en sikringsmekanisme. Den fanger opp underbeskattet inntekt i konsernet i tilfeller som hovedregelen om skatteinkludering ikke dekker. Skatteinkluderingsregelen og skattefordelingsregelen skal virke sammen for å sikre en minimumsbeskatning på
15 pst. Departementet foreslår at skattefordelingsregelen blir innført i norsk rett gjennom endringer og tilføyelser i suppleringsskatteloven kapittel 2. Med innføringen av skattefordelingsregelen vil vi
ha et komplett regelverk for suppleringsskatt i Norge.

Klima og tilbakeføring

Regjeringen foreslår å tilbakeføre provenyet fra økte klimaavgifter i veitrafikken gjennom å redusere veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften.

Overprisede gebyrer

I 2025 foreslår regjeringen å fjerne gjenstående overprising av gebyrfinansierte tjenester. Dette gjelder i Brønnøysundregistrene, på trafikant- og kjøretøyområdet under Statens vegvesen og utleggsgebyr. Det kommer både enkeltpersoner og næringsliv til gode at gebyrene for offentlige tjenester settes på kostnadsriktig nivå.

Avgifter

Regjeringen foreslår blant annet å redusere merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester fra 25 prosent til 15 prosent fra 1. mai 2025.

Andre utvalgte endringer i skatte- og avgiftssystemet

• Introduksjonsstønaden skattlegges som lønn.
• Bostedsregelen for utsendte utenriksansatte mv. endres, slik at de ansatte anses skattemessig bosatt i Norge.
• Enkelte beløpsgrenser i inntekts- og formuesskatten videreføres nominelt.
• Suppleringsskatteloven endres slik at skattefordelingsregelen og den tilhørende forenklingsregelen blir innført.
• Naturressursskatten for vannkraftverk økes til 0,21 øre per kWh til fylkeskommuner og 1,13 øre per kWh til kommuner.
• Kontraktsunntaket for fastprisavtaler i grunnrenteskattene på vannkraft og vindkraft videreføres uten tidsbegrensning.
• Utslippsfaktoren for avfallsavgiften endres.
• Det innføres CO₂-avgift på fiske og fangst i fjerne farvann med 25 prosent av full sats.
• Det innføres CO₂-avgift på utenriks sjøfart på 500 kr per tonn CO₂.
• Avgiften på avfallsforbrenning holdes reelt uendret i 2025.
• Flypassasjeravgiften reduseres.
• Beløpsgrensen for hva som regnes som bagatellmessig verdi i regelverket for merverdiavgift økes til 200 kroner. Skattedirektoratet har sendt forslaget på høring med sikte på endring fra 1. januar 2025.
• Sektoravgiften under Norges vassdrags- og energidirektorat og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet økes, mens det innføres nye sektoravgifter under Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet.