Statsbudsjettet 2024: Monsterskatten utsettes til 2025.

Her er vår oppsummering av statsbudsjettet for 2024 når det gjelder skatt og merverdiavgift.

Inntektsskatt for personer

Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.

Personer med lave og middels inntekter får i gjennomsnitt redusert eller om lag uendret skatt, mens personer med høye inntekter får økt skatt, da innslagspunktene i de høyere trinnene ikke øker like mye som lønnsøkningen.

Formuesskatt

Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 % for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Bakgrunnen for dette er en rapport fra NTNU Samfunnsforskning AS (NTNU) som viser at beregnet utleieverdi overstiger den observerte markedsverdien for 75 % av eiendommene som er omsatt i perioden 2010-2019. Eiendommer som ikke leies ut, og som dermed verdsettes ut fra sjablongmessig beregnede leieinntekter, har særlig store avvik. Videre er eiendommer i regioner med spredt bosettingsmønster særlig overvurdert.

Endringen vil dempe de tydelige regionale forskjellene i modellens treffsikkerhet som rapporten fra NTNU avdekker. En økning i kalkulasjonsrenten på 1 % tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i beregnet utleieverdi på om lag 10 %.

Det er viktig å merke seg at en fortsatt kan velge mellom sjablongberegning og verdi dokumentert ved takst, som altså ofte blir lavere enn sjablongberegningen. 

Ellers videreføres innslagspunkt og beløpsgrenser i formuesskatten nominelt.

Næringsbeskatning

Ekstra arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å starte utfasing av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften i 2024 ved å heve innslagspunktet fra kr 750 000 til kr 850 000.

Ekstra arbeidsgiveravgift beregnes med sats på 5 % på den delen av samlede årlige ytelser fra arbeidsgiver til en ansatt som overstiger kr 850 000.

Grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler øker til kr 30 000

Det foreslås å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler fra kr 15 000 til kr 30 000, med virkning fra og med 2024.

Realisasjon av melkekvote – oppfølging av jordbruksforhandlingene

Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk i familien er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 9-3 sjette ledd, jf. § 9-13 første ledd. Forutsetningene er at eiendommen er eid i minst 10 år og vederlaget ikke overstiger ¾ av antatt salgsverdi. Gevinst ved realisasjon utenfor familien er fritatt for personinntektsbeskatning, jf. skatteloven § 12-11 fjerde ledd. Disse reglene gjelder også for melkekvote som realiseres sammen med gårdsbruket, jf. skatteloven § 9-13 sjette ledd og § 12-11 fjerde ledd. Selges melkekvoten separat, er gevinsten fullt ut skattepliktig som virksomhetsinntekt, eller som kapitalinntekt. Gevinsten skattlegges som kapitalinntekt dersom kvoten er leid ut, og melkeproduksjonen er erstattet av annen virksomhet, som for eksempel kjøttproduksjon eller produksjon av grønnsaker.

I årets jordbruksoppgjør ble det enighet om at gevinst ved separat realisasjon av melkekvote skal være fritatt for personinntektsberegning, og dette foreslås av regjeringen. Gevinsten vil da bli beskattet som kapitalinntekt med satsen for alminnelig inntekt på 22 % i stedet for opptil 50,6 % etter gjeldende regler.

Endringen trer i kraft fra og med 2024.

Lovfesting av skattefritakspraksis

Reglene for skattefri omorganisering endres, ved at tre typetilfeller fra skattefritakspraksis lovfestes. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond, sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer.

Departementet foreslår at ved fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd og fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd, der vederlaget er aksjer i overtakende selskaps morselskap, og der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap nyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi på fordringen «settes lik fordringens pålydende». Med andre ord skal den skattemessige verdien av fordringen ikke lenger settes lik skattemessig verdi av egenkapitalen som overføres ved fusjonen eller fisjonen.

For endringen vedrørende fusjons- og fisjonsfordringene foreslår departementet at det innføres en valgfri overgangsregel. Den skal gjelde for selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon etter skatteloven § 11-7 annet ledd, jf. tredje ledd som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi). Overgangsregelen som foreslås, innebærer at selskap med en slik latent skatteposisjon gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Departementet foreslår at valgfriheten gjøres betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 11-7 annet ledd og forslag til overgangsregel.

Det foreslås at alle ovenstående endringer trer i kraft straks med virkning allerede fra og med inneværende inntektsår 2023.

Skatteplikt for utenlandske selskap på norsk kontinentalsokkel

Regjeringen foreslår at det innføres begrenset skatteplikt for utenlandske selskap som utvinner havbunnsmineraler, utnytter fornybare energiressurser (havvind mv.) eller utøver CO2-håndtering (transport, fangst og lagring) i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.

Selskapene skal skattlegges etter de alminnelige reglene i skatteloven.

Inntektsfastsettingen i grunnrenteskatten for havbruk – finansielle instrumenter

Regjeringen foreslår at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatten for havbruk. Det vil likestille slike kontrakter med fysiske fastpriskontrakter. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Vannkraft – industrikraftunntaket

Regjeringen foreslår å endre industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og syv år. Forslaget er den del av regjeringens arbeid med å legge til rette for bedre fastprisavtaler og økt forutsigbarhet for næringslivet.

Endringen skal gjelde for avtaler med varighet på fra og med tre år og inntil syv år som inngås fra og med 1. januar 2024.

Grunnrenteskatt for landbasert vindkraft

Regjeringen mener tiden nå er inne for å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, og foreslår å innføre grunnrenteskatt med en effektiv skattesats på 35 % fra og med inntektsåret 2024.

Global minimumsbeskatning av store konserner – Pilar 2

Internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse har lenge stått høyt på den politiske dagsorden i Norge og internasjonalt. I perioden 2013 til 2015 gjennomførte medlemslandene i OECD og G20 BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting Project). Her ble det oppnådd enighet om en rekke tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget, og Norge har gjennomført flere av disse. I BEPS-prosjektet ble det klart at globalisering og digitalisering av økonomien har gjort det nødvendig med grunnleggende reformer for å stabilisere rammeverket for beskatning av store multinasjonale selskaper. OECDs «Inclusive Framework», som består av 143 jurisdiksjoner, har fremforhandlet en reformpakke for fordeling av beskatningsrett av store multinasjonale foretak, samt innføring av en global minimumsskatt. Denne pakken er kjent som topilarløsningen. Enigheten er uttrykt i en erklæring («Outcome Statement») 12. juli 2023 som ble støttet av 138 av de 143 medlemsjurisdiksjonene.

Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) i norsk rett vil bli fremmet i en egen proposisjon denne høsten. Reglene skal gjelde for konsern med en samlet inntekt på minst 750 millioner euro.

Beskatning av privat konsum i selskap - monsterskatt

Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Forslaget gikk blant annet ut på en ekstrem skattlegging av bolig- og fritidseiendom som eies gjennom aksjeselskaper og som kan brukes av personlig eier, i den grad eiendommen ikke er leid ut.

Det var ventet at forslag til særregler ville bli lagt frem i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. Regjeringen har nå utsatt forslaget til særregler til 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Privat konsum i selskap skal uansett rapporteres og beskattes etter gjeldende regler.

Endring av rentebegrensningsregelen

Rentebegrensningsregelen endres for å motvirke tilpasninger til EBITDA-regelen mellom nærstående og tilpasninger ved bruk av konsernbidrag.

Økt fribeløp i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

Fribeløpet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift økes fra 500 000 kroner til 850 000 kroner.

Ingen endring i utbytteskatt

Regjeringen foreslår ingen endringer i skatten på aksjeutbytte m.m.

Merverdiavgift

Hydrogenbiler

Merverdiavgiftsfritaket for hydrogenbiler avvikles.

Elektroniske aviser

Merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser i merverdiavgiftsloven § 6-1 skal omfatte aviser som inneholder en overveiende del med tekst og stillbilder.

Særavgifter

Økning i trafikkforsikring for elbiler og reduksjon i samme forsikring for fossilbiler. Økning i CO2-avgiften på mineralske produkter, som får betydning for eiere av fossilbiler. Flere særregler som ikke benyttes, særlig på særavgiftenes område, avvikles.