Arveloven båndlegger 2/3 av arven som pliktdelsarv. Ordet plikt betyr et pålegg til arvelater om at han eller hun må tilgodese sine barn med denne andelen. Den gjenværende 1/3 kan arvelater disponere over i testament. Uten testament vil hele formuen gå til livsarvingene.
Pliktdelen er 2/3 av nettoformuen til arvelater. Den er beløpsbegrenset til 15 G. Det betyr at arvelater kun har plikt til å tilgodese hvert barn med dette beløpet. Her ligger muligheter for å styre arven ved de noe større formuer, og til å forskjellsbehandle søsken. Har du ett barn og 10 millioner vil du ha mulighet til å testamentere over 8,5 millioner. Har du to barn kan du begrense arven til den ene til 15 G i testament, og så vil det andre barnet motta resten.
Hvis du ønsker å begrense arven til en eller flere livsarvinger må du bruke testament. Ofte vil det være behov for flere dokumenter, slik som avtaler med særkullsbarn, ektepakt og testament i samspill. Slik kan du styre etterlatt formue. Arveplanlegging krever kunnskap om familierett og arverett. Gjelder det næringsvirksomhet er det nødvendig med selskapsrettslig kompetanse også.
Du har full rådighet i levende live. Du kan gi bort alt mens du lever, og mange gjør også det. Man hjelper sine barn med den første boligen eller overfører verdier, slik som virksomhet og eiendom. Her kan man forskjellsbehandle. Vederlagsfrie overføringer/gaver kan komme i konflikt med regler om dødsdisposisjoner. Dersom gaven ikke får tilstrekkelig realitet for giveren i live, kan domstolen sette overføringen til side som ugyldig. Eiendelen, som ofte er eiendom, må da tilbakeføres til boet, eller mottaker må gi tilsvarende verdier til de andre som har reist sak. Ved spørsmål om dette temaet må du raskt ta kontakt med en rådgiver som kan vurdere de faktiske forhold og om du har rettslig grunnlag for en sak.
Kontakt oss på tlf 92 20 85 57, post@advokatfirmaetberg.no eller fyll ut skjema så tar vi kontakt for en uforpliktende samtale.